Antoni Vives kommer til Citykonferansen Bergen den 6. juni – Vi må tilbake til røttene

«Smart byutvikling  handler ikke om teknologi, men om menneskene som bor der.»

En av hovedforedragsholderne på Citykonferansen Bergen i år er Antoni Vives. Han er en internasjonal rådgiver og politisk rådgiver, i tillegg til å være analytiker med 25 års erfaring fra offentlig og privat sektor. Vives er rådgiver for både byer, regjeringer og selskaper i blant annet smarte byer og byanatomi. Han er også grunnleggeren av City Transformation Agency i Barcelona, et «nyskapende selskap som radikalt prøver å forbedre menneskers liv ved å skape håp og å levere velferd i byer over hele verden». For tiden er Vives involvert i en rekke prosjekter i Europa, Afrika og Sentral-Asia. Hans innlegg på Citykonferansen har fått tittelen «Bring back the city», bring byen tilbake.

– Byen er blitt avvist som en integrert og holistisk (helhetlig, red.anm.) fenomen. Det er på tide å gå tilbake til røttene våre, å få byen på en human måte mot en gjennomførbar fremtid, sier Vives om hovedtemaet i sitt innlegg.

 

Ett nøkkelområde

– Hva er nøkkelområdene for å skape smartere byer?

– Det er bare ett nøkkelområde: Mennesket, og forholdet det har til sitt liv, sin egen fremtid og sin karakter. Det resterende er underordnet, er det utvetydige budskapet.

Sentralt i å skape en smart by står informasjons- og kommunikasjonsteknologien for å øke kvaliteten, ytelsene og samspillet med de urbane tjenestene.

– Jo mer vi vet, desto mer kan vi diagnostisere og forutse hva vi gjør på en sunn måte. For første gangen skjer dette ved bruk av en stor akkumulering av data, men det skjer også for hver og en av oss, en etter en. Dette er det teknologiske mirakelet i vår tid, utdyper Vives.

En smart by benytter gjerne ulike typer av elektroniske datainnsamlingssensorer. Disse sensorene brukes som supplerende informasjon for å forvalte eiendommer og ressurser på en effektiv måte. Men:

– Sensorer løser ingenting på egen hånd. Vi må først tenke på de levende miljøene, de sosiale utfordringene vi ønsker å konfrontere. Deretter må vi be teknologien hjelpe oss ut av problemer, ikke gjøre det i motsatt rekkefølge, understreker Vives.

 

Bedre løsninger

– Hvor viktig er det offentlige transportsystemet for å skape en smart by?

– Jeg tror ikke på den store «verdensskaperen» i vårt liv, bare å sørge for bedre løsninger enn de eksisterende. Men et godt offentlig transportsystem er et «must» hvis vi ønsker å bli kvitt privatbilismen inntil et visst nivå.

Smart City-teknologier er blitt implementert i byer som Milton Keynes nord for London, Southampton, Amsterdam, Barcelona, Madrid, Stockholm, Dubai, Kina og i New York. Men på spørsmål om hvilke Smart City-prosjekter Vives vil trekke frem som vellykkede, svarer han først:

– Et hvert prosjekt som forstår at vi ikke snakker om teknologi, men der det handler om jobbskaping, sosiale tjenester, utdanning og helsevesen.

– Men jeg kan starte med München. Det er en by slik jeg forstår det, som kombinerer en svært god byplanlegging med god kommunal styring og en reell vilje til å utvikle en Smart City-plan.

Vives forklarer at smarthet alltid kombinerer bærekraft med urbanisme og sosiale tjenester.

Kanariøyene er en region som prøver å utvikle en digital strategi for å kompensere øyenes avhengighet av turisme. Rådgiveren mener det er imponerende hvordan disse turistøyene utnytter digitale verktøy. Gode eksempler på de digitale endringene er blant annet velkjente turistmål som Las Palmas, Tenerife og Fuerteventura.

 

Se til India

– Jeg vil også tenke litt avvikende ved i stedet for å fokusere på Europa, hvor de selvfølgelig har gode løsninger, fremheve indiske byer som Pune eller Amarivati. Begge byene står overfor enorme utfordringer og fortjener et besøk for en konseptuell studie. I tillegg har vi Istanbul, som kombinerer kvalitetsområder med digitale, urbane løsninger når det gjelder mobilitet og sosial rettferdighet.

Antonio Vives er en ekte katalaner og Barcelona-patriot, med fremtredende verv i den katalanske hovedstaden. Fra 2011-2015 var han faktisk viseborgermester i Barcelona og nestkommanderende for både storbyområdet Barcelona og havnestyret i byen. Vives var også ansvarlig for Smart City og urbane innovasjonsstrategier i byen og har ledet mer enn ti kommunale og regionale utvalg. Han har i tillegg tjenestegjort som kabinettsekretær i den katalanske regjeringen og er utdannet fra universitetet i Barcelona innenfor bedriftsøkonomi (Business Administration).

– Hva kan du si om Barcelona som en smart by og det miljømessige fotavtrykket til byen?

– Barcelona hadde mye arbeid foran seg med tanke på sin egen oppdatering. Vi gjorde det basert på fire akser: Jobbskaping, forbedring av urbane bo-områder, forbedring av helse og utdanning, samt å reposisjonere vår identitet, svarer Vives, og fortsetter:

 

Visjoner

– Vi bekjempet det høye vannforbruket, vi etablerte visjonen om den selvforsynte byen med nullutslipp, og vi arbeidet for å redusere sløsingen med energi og liknende tiltak. Uansett, vi åpnet veien, og Barcelona og de andre byene må nå holde den åpen og utvikle veien videre.

– For å transformere byer til en på en smartere, hva bør være nøkkelfaktorene i en slik prosess?

– Å, dette er et spørsmål som jeg umulig kan svare på her, kommer det raskt.

– Det vil være pretensiøst og dumt av meg å gi råd om en sånn fantastisk by og hovedstad i en av de mest avanserte landene i verden. Men jeg kan si at hvis norske byer ønsker å gå i det jeg mener er en smart retning, foreslår jeg at dere går dypt i dere selv. Spør dere selv om hvilke verdier dere vil stå for som et lokalsamfunn. Det er utfordrende, men det er der arbeidet må startes. Når det er gjort, skal jeg tørre å snakke om det med dere…, svarer Vives lurt.