– Samler mennesker og kan redde fremtiden.

Klima- og miljøtrusler og sosial ulikhet er blant de største utfordringene i vår generasjon.
– Bærekraftig, inkluderende byarkitektur kan løse en del av utfordringene, sier direktør og prosjektleder i Zaha Hadid Arkitekter (ZHA), Gianluca Racana.

 

En vellykket by er åpen og tilgjengelig for folk. De siste årene har en ny trend ført til det motsatte. Mens arkitekter i flere århundrer har jobbet for å viske ut grensene og gjøre mest mulig areal allment tilgjengelig, preges mye ny arkitektur av høye murer og låste porter rundt private rom.

– Inngjerdede samfunn er et stort skritt bakover og vil føre til en arkaisk måte å leve på. Som arkitekter må vi motarbeide dette, sier Racana.

Åpenhet og inkludering er den viktigste referanserammen for god byplanlegging, ifølge han, som har ledet enorme infrastrukturprosjekter, boligprosjekter og kulturelle prosjekter verden over. I løpet av sine 18 år i ZHA – et av verdens mest anerkjente og banebrytende arkitektkontorer ­– har han signert unike byggverk som MAXXI-museet i Roma og CityLife-boligene, tårnet og hovedplanen i Milano. For øyeblikket jobber han med kong Abdullahs Financial District metrostasjon i Riyadh.

Disse og flere andre prosjekter vil han bruke som eksempler under foredraget sitt på Eiendomsutviklingsdagene 2018. Der skal han snakke om den viktige rollen arkitektur har i byplanlegging. Han vil gi oss innsikt i ZHAs tilnærming til Place Making. Sentrale temaer vil være bærekraft, inkludering og aktivering av åpne arealer i ulike kontekstuelle sammenhenger.

 

Høyere investeringer i offentlige arealer

Over halvparten av verdens befolkning bor i by. I tillegg har globaliseringen sørget for mer fargerike byer i form av mennesker med forskjellige kulturer, erfaringer og påvirkning. Klientene er ikke lengre én person eller en ensartet gruppe mennesker. Klienten er alle. Et kunstsenter, operahus eller danseskole, idrettshall eller offentlig park, med sin kulturelle og samfunnsmessige karakter, må dekke alle disse menneskenes brukerbehov for ikke å virke ekskluderende.

– Selv kommersielle høyhus bør ha allmenne komponenter der folk kan koble seg sammen og bruke som sitt eget. For det er i åpne rom vi kan oppnå et rikt byliv og bybilde, og det er her utviklere i både offentlig og privat sektor bør investere tid og penger, sier Racana.

I tillegg bør arkitektur gi miljø som løfter opp, motiverer og inspirerer. Arkitektur har nemlig en evne til å forene samfunn og legge føringer for fremtiden, ifølge han.

 

Hensyn til miljøet

– Sosialboliger, skoler, sykehus og annen viktig infrastruktur har alltid vært basert på begrepet minimal eksistens. Det burde ikke lenger være tilfelle. Nå har vi ferdigheter, kunnskap og verktøy for å løse disse problemene, og mange samfunn i verden er seriøst forpliktet til å løse dem, sier Racana.

Hvert design er et resultat av hvordan konteksten, programmatiske krav og nyskapende ingeniørvirksomhet kommer sammen. Det skal alltid være en harmonisk kombinasjon av form og funksjon. Designet må tilpasses de spesifikke funksjonene og typografien til hver enkelt bygning. Store fremskritt innen designteknologi gjør det mulig for arkitekter å revurdere form og rom ved hjelp av nye byggemetoder og materialer. I tillegg har 3D-utskrift åpnet opp for mange nye muligheter i byggebransjen.

– Vi kan skape bygninger som optimaliserer omgivelsene etter brukernes behov og endre deres være- og handlemønstre når som helst. I ZHA tester vi stadig ut nye materialer, designteknikker og konstruksjonsmetoder som kan gi betydelige miljøfordeler. Når materialets anvendelighet og bærekraft kommer sammen, kan vi løse flere av de akutte miljøutfordringene vi står overfor, sier Racana.