Bildetekst:
VIL BYGGE HØYT: Jon-Erik Lunøe, administrerende direktør i 
Bane NOR Eiendom AS, utvikler knutepunkt og er ikke i tvil om fordelene med å bygge høyt.

Kronikk fra Bane NOR Eiendom-sjefen: Har du høydeskrekk?

Altfor mange har høydeskrekk. Det er dårlige nyheter for miljøet, skriver Bane Nors sjef Jon-Erik Lunøe i denne kronikken.

Nylig la Oslo kommune frem sitt forslag til ny høyhus-strategi for hovedstaden. Den har de laget på oppdrag fra byens politikere og er på høring fram til 30. august. Vi i Bane NOR Eiendom følger saken med stor interesse. Vi er jo tross alt landets ledende knutepunktutvikler og møter ofte høydeskrekk når vi snakker om å bygge høyere og tettere rundt landets kollektivknutepunkt.

Å bygge høyere er god, grønn og bærekraftig politikk av flere grunner:

· Ved å bygge høyt og tett ved togstasjoner, og andre godt brukte kollektivtilbud, kan folk gå eller sykle til stasjonen. Derfra reiser de utslippsfritt til jobben, skolen eller fritidsaktiviteter. Når flere ikke er avhengig av bilen i hverdagen, reduseres klimagassutslippene.

· I områder med gode kollektivknutepunkt ligger alt til rette for god byutvikling. Her ønsker svært mange arbeidsgivere seg lokaler – fordi det er enklere å skaffe gode, kompetente medarbeidere når jobben ligger lett tilgjengelig med kollektivtransport.

· Alternativet til å bygge tett og høyt rundt togstasjoner går gjerne utover matjord og natur med tilhørende CO2-utslipp.

Jeg innrømmer at bebyggelse i høyden har et høyere CO2-avtrykk per kvadratmeter enn lavere bebyggelse på grunn av byggets karakter. Men dette blir oppveid av at fortettingen skjer der hvor land allerede er "brukt". Alternativet med å bygge ned skog, myr, dyrket mark eller eplehager er ikke noe bedre, og slik forbruk av land har et betydelig engangs CO2-utslipp som ikke kan reverseres. Spredte byer har et langt høyere energiforbruk per innbygger enn kompakte byer. Fremtidige høyhus bør plasseres der biltrafikk reduseres mest og der byens kvaliteter blir størst. Fortetting i knutepunkt i den kompakte byen gir aller mest klimagassreduksjon totalt sett.

Bjørvika: grønn og bærekraftig satsing

I september møter jeg ordførere, plansjefer, eiendomsutviklere og samfunnsinteresserte på Knutepunktkonferansen for å diskutere hvordan vi kan bygge nok sårt tiltrengte boliger og kontorer på en bærekraftig måte.

Passende nok møtes vi i et 13. etasjer høyt hus nær Oslo S, et område som er tilført 12.500 ekstra arbeidsplasser de siste årene. Samtidig står jernbane, T-bane, buss, trikk, sykkel og gange for mesteparten av trafikken inn til området. Skulle alle kjørt selv ville det gitt Oslo godt over 11.000 flere bilturer, to ganger daglig. De parkerte bilene ville også fylle 55 fotballbaner. Det sier seg selv at det ikke er god arealbruk i en tett by.

Tilretteleggingen og fortettingen av høye bygninger i Bjørvika og Barcode, sammen med et godt utviklet kollektivtilbud, sparer byen og klimaet vårt for 15 tonn CO2 hver dag. Det er grønn og bærekraftig satsing. Det er smart byutvikling som vi er stolte av å ha vært med på.

Hva med eplehagene?

Utbygging i eplehager bidrar lite til boligbehovet i Oslo. Totalt bygges det i småhusplanens område årlig ut mindre enn 10% av boligbehovet i Oslo. Det er derfor de større områdene med større antall boliger som bør prioriteres, som for eksempel Hovinbyen (Økern, Ulven, Løren, Hasle, Ensjø, Vollebekk, mv), koblet med fortetting ved større og mindre knutepunkt. Noen av disse stedene må vi utfordre høydeskrekken for å møte boligbehovet.

Ikke høyt for enhver pris

Vi bygger ved knutepunkt i hele landet for at flere skal ta mer tog. Det vi oftest opplever er motstanden mot høye hus. De fleste av oss frykter endringer i byen eller bygda vår. Det mest komfortable er at ting forblir som de er. Når en utbygger kommer med et stort prosjekt og vil bygge i høyden, blir det debatt. De nye innbyggerne er ikke flyttet dit enda, deltar ikke i debatten og debatten får en negativ slagside. Vi ser, sted etter sted, at stemningen snur når prosjektene blir realisert.

Selvsagt skal vi ikke bygge høyt over alt; bygg må tilpasses omgivelsene sine og fungere godt i samspill med omgivelsene. For mange høye hus i ett nabolag kan ødelegge et nabolag. Samtidig er det spennende å lese Oslo kommunens nye høyhus-strategi som foreslår det vi har snakket om i mange år: vi må ikke ha høydeskrekk, for da taper miljøet.

Vi tar mer enn gjerne diskusjonen, fordi fortetting rundt kollektivknutepunktene bidrar til en klimavennlig og bærekraftig utvikling. Det er en utvikling vi ikke lenger kan si nei til.

Jon-Erik Lunøe, Stolt knutepunktutvikler og administrerende direktør, Bane NOR Eiendom AS

Aktuell konferanse

Til toppen