Billigere å ødelegge naturen, enn å bygge på grått?
Årets Knutepunktkonferanse tar for seg naturvern og eiendomsutvikling med oppfordringen «Bygg på grått, ikke grønt!». Når Anne Linn Kumano-Ensby går på scenen for å holde sitt foredrag, er det med vissheten om at vi hvert eneste minutt de siste fem årene har mistet 79 kvadratmeter sårbar, norsk natur. Hun vil fortelle om arbeidet med dokumentaren og de skremmende funnene de gjorde. Kan fortetting og bygging på «grå arealer» være svaret på hvordan vi skaper god utvikling av byer og tettsteder samtidig som vi ivaretar det norske arts- og biomangfoldet?
«Flere kilder peker på at det er blitt så billig å bygge ned natur, mens det ofte er dyrt og komplisert å gjenbruke grå arealer»
Anne Linn Kumano-Ensby
Grått lappeteppe
NRK har tidligere laget saker om at det ikke finnes noen oversikt over hvor mye norsk natur som egentlig bygges ned. For to år siden satte de derfor i gang et eget prosjekt med mål om å undersøke nettopp dette. Sammen med Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) brukte de kunstig intelligens til å analysere satellittbilder av landet vårt. Oppgaven var enkel nok: se etter bilder som har gått fra grønt til grått de siste fem årene. Resultatet var nedslående, selv med et generøst fratrekk for feilmargin og grundig dobbeltsjekking fra journalistene. Hele 44 000 inngrep ble avslørt, og de aller fleste hadde så langt gått fullstendig ubemerket hen.
«Vi oppdaget til vår overraskelse at mange av de største feltene i kartet vårt knapt var omtalt i media, kanskje bare med en gladsak i lokalpressen»
Anne Linn Kumano-Ensby
Samferdsel en versting
Blant de aller største byggefeltene på kartet var det samferdselsprosjekter som utmerket seg. Topp 7 besto nemlig av E39 på Sørlandet, Vestfoldbanen, Evenes flyplass, nytt dobbeltspor Venjar-Eidsvoll-Langset, E6 Ranheim-Værnes, E16 Eggemoen-Olum og E16 over Sollihøgda. Ved å krysse funnene i undersøkelsen med kart som viser natur myndighetene har bestemt at vi skal ta vare på, ble det avslørt store byggefelt også her. I områdene som er registrert som såkalt viktig natur, kom vindkraft og hytteprosjekter opp blant de mest inngripende prosjektene.
Stor oppmerksomhet
Etter at dokumentaren ble publisert, og NRK-programmet Oppsynsmannen tok opp samme tematikk, har det blitt skrevet tusenvis av saker i landets aviser om naturkrisen. Prosjektet har skapt stor debatt og det har blitt fremmet flere lovforslag for å demme opp mot ødeleggelsene. Lokalpolitikere har tatt kontakt med redaksjonen og fortalt at de fremover vil stemme annerledes i utbyggingssaker. Så langt har journalistene mottatt over 800 tips og det jobbes fremdeles med oppfølgingssaker.
«Jeg tror det var helt avgjørende at vi kunne vise publikum bildene av naturinngrepene, så de kunne se dem med egne øyne»
Anne Linn Kumano-Ensby
Bygg på grått
Dokumentaren avslørte at naturen vår ødelegges bit for bit. I ettertid viser det seg også at mye av nedbyggingen er helt unødvendig. Næringsområder sprenges flate før man vet om noen faktisk trenger plassen, og om det finnes strøm til de som eventuelt flytter inn. Boliger bygges ute i skogen mens sentrumsområder står og forfaller. Veier kunne vært bygget mer skånsomt og billig om man aksepterte lavere hastighet, og vindmøller kunne blitt satt opp langs veier og næringsområder i stedet for i urørt natur. Ved å bygge på «grå» arealer som allerede er asfaltert, gruslagt eller bygget, kan vi bygge uten å ødelegge enda mer verdifull natur. Et eksempel på dette finner vi i Oslo der markagrensa har tvunget utbyggerne til å se etter allerede utbygde tomter.
«Folk som jobber med naturforvaltning forteller at de opplever et tydelig skifte etter vår publisering»
Anne Linn Kumano-Ensby
Du møter Anne Linn Kumano-Ensby på Knutepunktkonferansen på The Hub i Oslo 30. mai 2024. Knutepunktkonferansen 2024 er en del av Business Arena i samarbeid med Bane NOR eiendom.
Faktaboks:
Prosjektleder Anne Linn Kumano-Ensby i NRK er utdannet ved journalisthøgskolen i Oslo. Dokumentaren «Norge i rødt, hvitt og grått» ble laget i samarbeid med blant andre Mads Nyborg Støstad, Ruben Solvang, og Su Thet Mon. Kartleggingen ved hjelp av kunstig intelligens ble gjort i samarbeid med forskeren Zander Venter hos NINA. Oppfølgingssaker er laget blant annet av Joachim Waade Nessemo i NRK.